Tekst: Arne Espeland, foto: Leif Inge Wikse

Trygg på troen

Eli Melhus Wikse er ei ekte egersundsdame med en trygg forankring i den kristne troen.

Hvordan har troen og forholdet til kristendommen har utviklet seg i årenes løp?

- Jeg kommer fra et kristent hjem og troen har alltid vært en del av livet. I konfirmasjonstiden tok jeg et bevisst trosvalg. Troen er som et ankerfeste, en trygghet. Jeg har aldri opplevd perioder preget av tvil. Gjennom livet har det blitt tydeligere hva som er sentralt og hva som er mer perifert. Det å flytte fra Egersund, gå på Bibelskole og særlig åtte år i Sjømannskirka, har gitt meg viktige impulser.

Kan du utdype litt hva du mener med sentralt og perifert?

- Den kristne fellesskapet kan fort bli ekskluderende og gi for stort fokus på forbud og påbud. Men hvis vi ser på Jesus var han ikke opptatt av å ekskludere, men inkludere alle; til og med det som i menneskelige øyer var lite og svakt. For meg er det sentrale at Gud har omsorg for oss og at det finnes en frelse. Det er likevel mange ubesvarte spørsmål, men min tro er ikke avhengig av at jeg har fasitsvar på alle spørsmål.

Hvilket forhold har du til Bibelen?

- Guds Ord er skrevet av mennesker; det er dermed sentralt å forstå tiden Bibelen er skrevet i. Jeg synes det er skremmende med fundamentalisme og mener det går an å tro på Bibelen uten å fornekte naturvitenskapen, for eksempel i forhold til skapelsesberetningen. For meg er noen av det mest sentrale at Gud er avhengig av oss mennesker for å få gjennomført sin plan på jorda. Jeg synes det er en veldig sterk historie knyttet til Maria som fikk løfte om å føde Jesus. Tenk hva hun måtte opplevd av sladder, baktalelse og vært livredd. Hun kunne lett ha sagt nei! Maria oppsøkte Elisabet som styrket henne i troen; de hadde et trosfellesskap.

Hva betyr troen for deg i det daglige, i hverdag og helg?

- Jeg opplever at menighetsfellesskapet er viktig for å hente støtte og få fram det beste i hverandre; at alle bidrar med de gavene de har fått. I min jobb med omstilling i Posten møter jeg personer i sårbare situasjoner og håper jeg møter dem med en holdning sprunget ut av troen og kjærlighetsbudet. For meg er det sentralt å ha respekt for mennesker i ulike situasjoner.

Hvor henter du påfyll og næring til troen?

- Stillhet og bønn betyr mye. Jeg er glad i gudstjenesten; spesielt helheten og musikken – vel så mye som ordene.

Har du en drøm?

- Ja, tenk om alle kristne hadde gått til gudstjeneste på søndag! Da hadde vi vist igjen og markert betydningen av troen. Tenk om det kristne fellesskapet kunne oppfattes som mer attraktivt! En omsorgsfull Gud som passer på oss er det som betyr mest for meg uttrykt med setningen: ”Jeg er i Herrens hender”. Det ville være flott om kirka hadde så lav terskel og så stor takhøyde at mange flere enn nå kunne oppleve å være en naturlig del av fellesskapet. De åtte årene i Sjømannskirka var en god skole og trening i en åpen og raus kirke!