Eigersund Kirkelige Fellesråd

Hovedside

Aktuelle linker

Aktiviteter

Søndagstanker - Åndens frukt er ydmykhet

Per Arne Sandvold, sept.-19

Vi har kommet til den åttende av Åndens frukt – ydmykhet. Utgangspunktet er følgende ord fra bibelen: Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. (Gal 5,22)

søndagstanker2.jpgWikipedia skriver at uttrykket er hentet fra Norrønt, og betyr «en som lett blir mjuk». Det beskriver en person som viser beskjedenhet, saktmodighet og underdanighet i forholdet til omverdenen. Dette er karikert til det nesten komiske i Axel Sandemoses jantelov, som jeg regner med er godt kjent for de fleste. Ordet brukt i religiøs sammenheng, viser en positiv egenskap, ved at personen erkjenner sine egne feil og synd, og underkaster seg Guds vilje. Så langt wikipedia.

Ydmykhet kan derfor være negativt ladet som i janteloven, som en forsakelse eller fornektelse av egne interesser og egen selvrealisering. I kristen sammenheng beskrives imidlertid ydmykhet som en positiv egenskap knyttet til erkjennelse og tro.

Bibelen omtaler «ydmykhet» eller «ydmyk» i alt 20 steder. Tekstene gir flere interessante forklaringer til dette begrepet. Det første er at Jesus selv var ydmyk når han kom til jorda. I Matteus evangelium kap. 11, vers 29 står det: Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. Han peker på seg selv som eksempel og læremester. Vi oppfordres til å la oss prege av mildhet og ydmykhet. Hva er så resultatet av det? Jo «så skal dere finne hvile for deres sjel». Å finne hvile for sjelen kan mange av oss lengte etter, ikke minst når livet er vanskelig. Hva fører det ellers til å være «ydmyk av hjertet»?

Salomos ordspråk sier noe om dette i ordspråk 22, vers 4 og ordspråk 16, vers 19: Å være ydmyk og frykte Herren gir rikdom, ære og liv. Her settes ydmykhet sammen med gudsfrykt og resultatet er ikke mindre enn «rikdom, ære og liv». Må vi da være ydmyke for å tekkes Gud og oppnå frelse og evig liv? Som med all Åndens frukt tenker jeg at rekkefølgen er annerledes. Troen er for meg en gave uten betingelser, som vi kan velge å ta imot og ta i bruk. Åndens frukt kommer som et resultat av tro, ikke som en forutsetning for tro. Ydmykhet som en frukt av en levende tro, er det som gir «rikdom, ære og liv». Å være ydmyk krever noe av meg. Det krever at jeg aksepterer at det er noe eller noen som er større enn meg. Det krever at jeg gjør daglige valg om å sette andre høyere enn meg selv. Det innebærer at mine interesser og ønsker ikke alltid settes først. Du tenker kanskje at dette er et trist liv i offer og forsakelse. Jeg tenker heller at et liv i ydmykhet ikke betyr selvutslettelse, men nestekjærlighet.

Hva er det så som motiverer til å vise ydmykhet? Er det de sosiale forventningene mer eller mindre godt beskrevet i janteloven? Eller er det en indre drivkraft om å vise kjærlighet, sette den andre først og gjøre den andre vel? Ydmykhet basert på indre tro og motivasjon, er for meg en Åndens frukt. Til sist en konkret opplevelse. Jeg arbeidet for mange år siden i en internasjonal kristen organisasjon. Vi hadde besøk av lederen for Europa, og jeg skulle få en samtale med ham. Etter kort tid opplevde jeg at det var min person, mine utfordringer og mine erfaringer som ble tema i samtalen. Hans person, hans erfaringer og hans ledelse var over hode ikke samtaleemne. Han forsvant på en måte som person, mens jeg ble løftet fram. Samtalen gikk som en lek, selv om det gikk på engelsk. Det var en utrolig god opplevelse jeg ikke har glemt siden. For meg ble det et genuint eksempel på en leders ydmykhet i praksis. 

God søndag!

 

.