Eigersund Kirkelige Fellesråd

Hovedside

Aktuelle linker

Aktiviteter

Fra barnetro til voksen og moden tro

Arne Espeland, aug.-19

fra barnetro til voksentro.jpgAreopagospresten Tore Laugerud snakket Kristi Himmelfartsdag, 30. mai, om troens vekst og utvikling på en inspirasjonsdag på Utstein Pilegrimsgard. På samme måte som vi har en utvikling rent fysisk som mennesker, skjer det også en indre prosess gjennom livets faser.

Barnetro
I den første fasen handler det om å gjøre troen, oppleve trygghet og tilhørighet. Livet er en gave som vi bare kan ta imot. I vår kirke blir vi båret til dåpen. Kirka og tradisjonene blir et stabilt element i livet gjennom dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse, og kanskje til høytider. Kirkebygningen, slik den alltid har vært, har stor betydning. Mange har nok en stor del av troen knyttet nettopp til barnetroen og tryggheten i den.

Voksen og kritisk
Den neste fasen handler om å stå på egne bein og stole på seg selv, oppleve gleden ved å lykkes og klare seg i livet. Mange vil i denne fasen lete etter nye svar og betrakte kirka og troen fra utsiden. Årene går og skifter mellom årstidene, og vi vil etter hvert nærme oss en erkjennelse av at det kanskje er noe mer, at det ligger mer i barnetroen vi hadde og røttene vi kommer fra.

Den mystiske komponenten
Det er da vi kan gå over i den tredje fasen som handler om å reflektere, integrere og redusere. Denne komponenten kan bli åpnet gjennom kriser i livet («40-års-krisen») og innebærer en forberedelse til å bli forandret på dypet med mål om å komme nærmere til kjærlighetens kilde, den betingelsesløse kjærligheten. Her handler det om å øve seg i å gi slipp, vinne ved å slippe taket. Et bilde på det er Jesus som på korset sa: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd».

På Eigerøy har vi en verdisetning der det står: «Kjærlighet, åpenhet og ærlighet skal prege oss. Vi viser respekt for den enkeltes trosvandring. Det er plass til diskusjon og undring blant oss».

I dette ligger at det ikke er noe A- og B-lag. Denne modellen utfordrer oss til å tåle og akseptere at de forskjellige fasene er naturlige, inkludert en kritisk fase.

Laugerud fortalte en historie om en dansk dame som meldte seg ut av kirka i forbindelse med konfirmasjonen på grunn av noen negative opplevelser. I årene etter søkte hun utover og endte til slutt hos en mester fra en annen religion i Østen. Han sa til henne at hvis hun skulle komme videre, måtte hun søke tilbake til røttene sine. Det førte henne tilbake til kirka og til en mer moden tro.

Det slår meg at vi nok er litt for utålmodige med hverandre, og at det er en kunst å akseptere hverandre som vi er og der vi er livet! Det er som Bjørn Eidsvåg sier i sangen «Eg ser» om å leve livet: «Du må leva det sjøl, men eg vil leva med deg.» 

Ingen av oss ønsker kriser i livet, men det viser seg at kriser, som et kinesisk ord sier, er både en fare og en mulighet. Kanskje det også går an å se på kriser som en invitasjon til noe nytt, nye dører som åpner seg når andre dører lukker seg?

 

.