Eigersund Kirkelige Fellesråd

Hovedside

Aktuelle linker

Aktiviteter

Søndagstanker – Åndens frukt er vennlighet

Per Arne Sandvold, juni-19

I dag har vi kommet til den femte av Åndens frukt – vennlighet. Hver første fredag i måneden omtaler vi en ny. Utgangspunktet er følgende sitat fra bibelen: Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. (Gal 5,22) 

Vennlighet er ikke noe ukjent, men det kan oppleves ulikt. Vennlighet kan være en væremåte, et trekk ved personen og et kjennetegn som viser hvem vi er. Men vennlighet kan også virke påtatt, noe som skjuler noe eller noe som kanskje stenger for en indre spenning.

Hva sier så Bibelen om dette? Et søk viste bare tre treff for «vennlighet», men 22 treff for ordet «vennlig». Her kan vi lese både om vennlighet mellom mennesker, vennlighet fra konger mot undersåtter og mellom mennesker og Gud selv. Vennlighet skulle derfor være et kjennetegn ved livet. Men er dette spesielt bibelsk? Er ikke dette helt allmennmenneskelig? På hvilken måte kan vi si at vennlighet er en av Åndens frukter, slik det påstås i verset over?

Bibelens ord plasserer vennlighet inn i en sammenheng: Når noen håner oss, svarer vi med vennlighet. (1.kor 4,13) La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt. (Kol 4,6)

Vennlighet fremstilles som en kraft. Det er kraftfullt å møte hån med vennlighet. Det imponerer når vi i samtale med andre kan uttale oss med autoritet og kraft i en vennlig tone. Men denne form for vennlighet kan koste oss noe, fordi den utøves i motstand. Det er i motstand vi får prøvd ut om vennligheten står seg. Kanskje er det slik at vennlighet kan være en Åndens frukt når det koster oss noe? Når vi velger å være vennlige når den spontane reaksjonen er forsvar eller gjengjeldelse? Å være vennlig når hele kroppen skriker etter å ta igjen, krever at vi stanser opp, tenker oss om og spør oss selv om det vi har lyst til å gjøre er lurt eller formålstjenlig.

Som kristne blir vi lest. Uten å tenke over det, vil kanskje andre teste oss for å se hvor mye vår tro betyr for oss, og om den har fått konsekvenser i våre liv. Er troen bærekraftig? Står den seg mot angrep? Beholder vi som kristne roen, også når vi møter motstand og blir direkte utskjelt? Hva svarer vi tilbake? Svarer vi vennlig, men bestemt, eller faller vi for fristelsen til å ta igjen?

Vi skal ikke tåle alt. Det må være lov å si ifra når noe oppleves urettferdig, men det har mye å si hvordan vi gjør det. Det kan gjøres uten å skjelle tilbake, uten å bruke de store ord, uten å karakterisere den andre. Det kan gjøres på en måte som får den andre til å forstå, ja kanskje til og med slik at det gir ettertanke. Det kan ha større effekt å si ifra på en vennlig måte når vi blir utskjelt, enn å ta igjen med samme mynt. Vårt forbilde er Jesus. Han var sjelden sint, men han kunne kunsten å si ifra slik at menneskene som sto han imot, gikk stille hver til sitt i ettertanke.

Hvordan skal vi så ruste oss slik at vi kan møte mennesker med vennlighet? Også her er det råd å hente i Bibelen: Glede i hjertet gjør ansiktet vennlig, sorg i hjertet gjør motløs. Ordspr. 15,13

Gleden i hjertet kan avhenge av så mangt. Når vi leser jevnlig i Bibelen og er sammen i fellesskapet, skjer det noe med oss. Vi blir preget av det vi leser og er sammen om, kanskje uten å merke det. Ånden får gjøre sin gjerning, og en frukt av dette kan være vennlighet. God helg!

hand-782688_960_720.jpg

 

.