Eigersund Kirkelige Fellesråd

Hovedside

Aktuelle linker

Aktiviteter

Jul for alle?

Per Arne Sandvold, des.-17

Jula er rett rundt hjørnet. Skjønt i butikkene har det vært jul i mange uker. Vi stresser rundt med alt vi skal rekke før den store høytiden. Mange gaver skal klekkes ut, handles, pakkes inn og i noen tilfeller sendes. Tempoet økes gradvis men merkbart, og skuldrene strammes til, av alt det vi skal huske på.

Hvis vi spurte hverandre hvordan vi tenker at en «perfekt» julefeiring skal være, ville kanskje svarene være forbausende like. Mange ville få et indre bilde av den lykkelige familien, gjerne med flere generasjoner, som feirer jul sammen. Det er pinnekjøtt og ribbe, sosisser og surkål, kålrabistappe og saus. Eller det er fersk torsk, gjerne fisket av noen i familien. Det er kaker og kaffe, dadler og fikener, nøtter og godterier. Barna har allerede fått morgengave fra julestrømpa, for ikke å snakke om gaver fra adventskalenderen i flere uker. I noen familier går de i kirke før den store julemiddagen, i andre leses juleevangeliet og hos atter andre går det rett på årets store måltid. I det hele tatt en julefeiring i fred og fordragelighet.

Men passer alle inn her? Vi vet jo egentlig svaret. Virkeligheten er ofte annerledes. Storfamilien er i mange tilfelle ikke til stede, eller har ingen mulighet til å samles. Kjernefamilien med mor, far og barn eksisterer bare i noen tilfelle. I hjemmene bor det mennesker med mange ulike livshistorier. Der er enslige, enker og enkemenn, friske og syke, par med og uten barn, gifte og skilte, mennesker med lykkelige liv og livet fullt av nederlag og utfordringer, etnisk norske vegg i vegg med innvandrere og flyktninger, eldre midt i familien eller med familien langt borte, mennesker med mange venner og ensomme uten særlig nettverk og mennesker med så store psykiske plager at de ikke våger å være ute blant andre. Her bor også de som har en storfamilie, men der konfliktene er så store at det ikke er mulig å være sammen, heller ikke i jula.

Julen er jo for alle, tenker vi. Ja, men hva slags jul? Idealbildet sprekker fort, og det er kanskje heller ikke så mye å satse på å opprettholde det. Men hver enkelt må jo feire jul som de selv vil, tenker vi kanskje. Ja, det må vi. Men hva tenker vi om dem som vi vet er alene i jula? Eller dem som vi vet sliter og gruer seg til jul?

Forfatteren Tore Renberg har kanskje et mer realistisk bilde av hva julefeiring kan være:

«Den moderne meningen med jula i vårt samfunn tenker jeg på som en fellesskapsopplevelse. Vi forsøker å samles, ser hverandre i øynene og prøver å tenke på en annen måte. Målet er å tenke og føle, og at vi har tid til nettopp det.»

Det er flott sagt. Kanskje juletida er nettopp at vi strekker oss litt for å se hverandre i øynene, lete etter gleden og bruke tid på å ville hverandre vel?

Kommunen har som motto «Sammen for alle». Det peker på et fellesskap av mennesker som ikke bare tenker på seg selv. Åpen julefeiring på Lundeåne bo- og servicesenter er et godt eksempel på hva fellesskapet kan gjøre for å skape jul. I bibelen har vi nestekjærlighetsbudet: «Som du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du også gjøre mot dem». Tilsvarende regler har vi i mange religioner, så denne regelen må vi regne som allmenngyldig. Nestekjærlighet er ikke avgrenset til tiden utenom jul. Den viser seg kanskje sterkest når den kommer uventet, og når vi tror at alle er opptatt med sitt, som for eksempel i jula. 

englepynt.jpg

 

.