Eigersund Kirkelige Fellesråd

Hovedside

Aktuelle linker

Aktiviteter

Liv og røre på fellesmøtene

Per Arne Sandvold, febr.-17

Helgen 10.-12.februar var en rekke av byens kristne menigheter og forsamlinger samlet til felles storsamling i Egersund Arena. Det er etter hvert blitt en tradisjon å samles noen dager på denne tiden av året for å bli fornyet og oppmuntre hverandre til liv og tjeneste.

Se flere bilder fra fellesmøtene 

I år var det egne møter for barn og tweens, ungdomsmøter og tradisjonelle fellesmøter for voksne. Det var også ulike lovsangsteam i møtene fra flere av byens menigheter. Reidar Bjaanes, Joachim Tengesdal, Astrid Egebakken og Thomas Neteland talte for de unge, mens Jens-Petter Jørgensen talte på møtene for de voksne. Han hadde også seminar på lørdag formiddag. Det var mye liv og røre på Arena denne helgen, både blant unge og voksne. 

Overskriften på fellesmøtene var: «Du har mye godt til gode». Dette må innebære at vi ikke har tatt i bruk de ressursene som finnes i samværet med Gud og med andre mennesker. Vi var nysgjerrige på hva disse ressursene er, og hvordan vi kan få del i mer av dem.

dscf511300012.jpg 

Chin-menighetskoret synger under Fellesmøtene. Foto: Per A.Sandvold 
 

Å lytte og være nådefull

Innledningsvis på fredagens møte tok taleren, Jens-Petter Jørgensen et oppgjør med den rådende teologien. Han ønsket seg ikke mer av verken lutheranernes elendighetsteologi, eller pinsebevegelsens herlighetsteologi, men en ærlighets-, sannhets- og virkelighetsteologi. Han mente vi måtte leve i paradoksene som det finnes mange av i Bibelen. Ett av dem er: «Når jeg er svak, da er jeg sterk» (2.Kor.12,10). Paradoksene er for oss det sammensatte livet med gode og onde dager, med gleder og sorger, med smil og tårer og med harmoni og konflikter. Kunsten er å snakke sant om livet, slik det er. Det kristne fellesskapet blir da et møtepunkt mellom alle Guds ressurser og muligheter, og mitt liv slik som det faktisk er. Snakker vi sant om livet får vi bruk for hverandre på en annen måte. Han mente at nøklene til et ærlig liv er å lytte til hverandre, og være nådefulle mot hverandre. Lytting står lavt i kurs i vår kultur, og ordet nådefull er ukjent. Å lytte må vi øve oss på, og være nådefull betyr å si: «Jeg er her for deg, og jeg vil deg vel». Det er bare en ting som kan forandre meg og menigheten; det er å møte hverandre med nåde.
 

Pleie relasjonen med Jesus

På kveldsmøtet på lørdag tok taleren opp en felles utfordring som kristne har. Det viktigste og vanskeligste blir nemlig salderingsposten: å pleie og leve det fortrolige fellesskapet med Jesus Kristus. Når det glipper blir vi utvendige, både som kristne og som menigheter. Veksten blir målt med hvor mange som deltar i aktiviteter, og hvor mange aktiviteter vi har i menigheten. Kristendom er ikke først og fremst aktivitet, men livssamfunn. Troen er en relasjon mellom Gud, meg selv og andre mennesker. Å vokse som kristen handler derfor om å bli mer og mer avhengig av Jesus på flere og flere områder. Det kristne livet handler først og sist om å la meg elske, igjen og igjen, av Jesus. Mitt gjensvar blir å elske andre, fordi han elsket meg først.

dscf510700012.jpg

Fra møtet lørdag kveld. Foto: Per Arne Sandvold
 

To tunge sekker

Under formiddagsmøtet på søndag var temaet hvordan vi kan leve godt i hverdagen. «Hvordan møter vi hverandre når vi treffes?» spurte han. På spørsmålet «Hvordan har du det?» vil de fleste automatisk si «Takk, bare bra» med et smil. Inne i oss kan det være både mørkt og depressivt, og situasjonen i heimen kan være alt annet enn god. Vi kan forsiktig si at smilet ikke stemmer med hvordan vi har det, eller tydeligere: smilet lyver. Hvordan har det blitt slik? Taleren mente at mange mennesker sliter seg ut fordi de bærer på to alt for tunge sekker. Den ene sekken heter fortidssekken, den andre fremtidssekken. I hverdagene trekkes vi enten til fortidens vanskelige erfaringer eller fremtidens bekymringer. I fortidssekken ligger alt det ubearbeidede og uoppgjorte. Her ligger alle de dumme tingene vi har gjort, og som vi helst vil glemme. I fremtidssekken ligger alle våre bekymringer. Spørsmål som «Hvordan skal det gå med oss?» og «Se på den gale verden vi lever i» tar alle våre krefter. Bekymring er å prøve å kontrollere det ukontrollerbare. Med en slik energilekkasje blir det ikke krefter igjen til å leve dagen i dag i fri utfoldelse slik meningen var. 

Gordon Johnson som i sin tid stiftet Modum bad, et kristent behandlingssted for utbrente mennesker skal ha sagt: «Hvis vi ønsker å ta det ubearbeidede fram i lyset, kan vi gjøre noe med det. Hvis vi ikke våger å ta det fram, vil det gjøre noe med oss, og det vil gjøre noe med våre omgivelser». Han snakket av erfaring. Hva skal vi da gjøre? Tenk deg at Jesus sier: «La oss legge av alt som tynger. Legg fortiden i min tilgivelse, og fremtiden i mine mektige hender». Da blir jeg fri til å leve dagen i dag, ikke bare for meg selv, men for Ham som døde for meg og mine medmennesker som trenger meg. 

Se flere bilder fra fellesmøtene.

img_549100011.jpg

Alle generasjoner: Sang og musikk har stor plass under Fellesmøtene.
Foto: Svein A.Hansen

 

.