Eigersund Kirkelige Fellesråd

Hovedside

Aktuelle linker

Aktiviteter

"Nå skal vi skilles…", eller?

Svein Anton Hansen, jan.-17

Hvor nært skal forholdet være mellom to som formelt har blitt skilt?
Vi snakker ikke her om mann og kvinne, men om forholdet den norske stat og Den Norske Kirke. Og kan man bli skilt uten at omgivelsene skal merke noe?

Artikkel om saken i Vårt Land (innlogging)

Artikkel om saken på NRK.no


Datoen 1.januar 2017 vil gå inn i de norske kirkehistorie-bøker. Kanskje vil overskriften på kapitlet bli «En lykkelig skilsmisse».  For 1.januar markerer slutten på en villet og planlagt fristillingsprosess av Den Norske Kirke (DNK) fra den norske stat. DNK har nå blitt «et selvstendig rettssubjekt» som det fint og formelt heter.

- Vi står overfor den største organisatoriske endringen av Den Norske Kirke siden reformasjonen. Dette sier Jens-Petter Johnsen som er direktør i Kirkerådet. For nå er ikke lenger biskoper, proster og prester embets- eller statstjenestemenn. Kirkerådet og bispedømmerådene er ikke lenger statlige forvaltningsorganer. Kirkemøtet har overtatt mye av den myndigheten som tidligere lå i statsforvaltningen, og er nå det øverste representative organet for det nye rettssubjektet Den norske kirke.
 

Alt blir som før
Paradokset er at den vanlige kirkegjenger og kirkemedlem ikke vil merke noe som helst til denne skilsmissen som kalles «den største organisatoriske endringen siden reformasjonen». Kirkeansatte, gudstjenester og andre kirkelige handlinger vil være akkurat som før. Og det er nettopp poenget. Folk skal hverdag som helg kjenne igjen kirken. Kirkens lokale nærvær blir akkurat som før.

 

Kirkelig selvstyre
Endringene vil først og fremst merkes for det som kalles rådsstrukturen i kirken.
DNK ledes av menighetsråd, fellesråd, bispedømmeråd og Kirkerådet. Ikke minst bispedømmerådene og Kirkerådet vil få økt ansvar for og bestemmelse over økonomien når kirken blir ansvarlig for egen virksomhet. – Kirken er ikke lenger en variant av en statlig virksomhet, men et trossamfunn som andre trossamfunn, sier Kirkerådsdirektør Johnsen til avisen Vårt Land. Han uttaler at å bli et selvstendig juridisk rettssubjekt, å være arbeidsgiver for alle sine ansatte og å få ansvar for forvaltningen av økonomien, er viktige tegn på en fristilt kirke.

skille.jpg 

SKILLE: 1.januar-17 markerer at Den Norske Kirke ikke lenger er en «statskirke». 


Tydelig nok skille?
Ikke alle mener at DNK og staten har skilt nok lag. – Et reelt skille [mellom DNK og den norske stat] får vi ikke. Så lenge Grunnloven sier at DNK er Norges folkekirke, og at den skal understøttes av staten, har vi fremdeles en statskirke, sier Kristin Mile som er generalsekretær i Humanetisk Forbund til Norsk Telegrambyrå (NTB).

Også andre saker tyder på at det fortsatt vil være tette bånd mellom DNK og staten. DNK vil i overskuelig framtid nærmest være fullfinansiert av stat og kommune. Grunnlovens §16 sier at «DNK, en evangelisk-luthersk Kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten» og de aller fleste steder i Norge er det DNK som har ansvar for gravferder og gravferdsforvaltningen.
 

Ta ansvar for egen økonomi
I enkelte ekteskap har den ene ektefellen tatt hånd om det meste som har med økonomi å gjøre. Etter en skilsmisse må den andre ektefellen ta ansvar for egen økonomi. Dette blir også en utfordring for DNK fra 1.jan.-17. «Kirkens selvstendighetsdag» vil nok også føre med seg en intern kirkelig kamp om de økonomiske midlene. Ca 1.700 ansatte som før var embets- og tjenestemenn i staten, vil nå DNK selv måtte ta hånd om når det gjelder arbeidsgiveransvar, lønn og pensjoner. Staten gir et rammetilskudd som Kirkemøtet selv skal og må disponere og fordele. Hvor mye skal brukes til ansatte i forhold til drift av bygninger? Og hvilke ansatte-grupper skal prioriteres? Rammetilskuddet ser ut til å bli på ca 2 milliarder kroner pr år.

Skillet fra staten vil også på sikt føre med seg en endring i hvor vi tenker at inntektene til DNK vil komme fra. Gradvis vil nok tanken «Stat og kommune vil dekke utgiftene til kirken» bli erstattet av tankegangen som preger frikirke-Norge, at «våre utgifter må dekkes av medlemmene selv.» En ny finansieringsmodell for tros- og livssynssamfunnene i Norge vil se dagens lys i løpet av de nærmeste årene.

Kort oppsummert: Som et «vanlig kirkemedlem» vil du neppe merke noe til endringene som ble innført 1.januar. DNK får en større frihet fra staten, men også et merkbart større ansvar når det gjelder økonomien. En skilsmisse har visst både sine fordeler og ulemper.


480 år – viktige årstall for Den Norske Kirke

1537 – Reformasjonen fører til at kun folk som tilhører den evangeliske-lutherske tro kan bo i Norge.

1660 – Den lutherske kirke blir statskirke.

1814 – Grunnloven sier at den evangelisk-lutherske tro skal være Norges offisielle religion.

1873 – Første «frivillig kirkelig landsmøte» (forløper til Kirkemøtet) avholdes.

1920 – lov om menighetsråd

1933 – bispedømmeråd innføres

1984 – Kirkemøtet opprettes

1996 – Ny kirkelov som bl.a. regulerer forholdet kommune og menighet.

2008 – Kirkeforliket i Stortinget. Alle partiene stemte for å avvikle Statskirkeordningen.

2012 – Flere Grunnlovsendringer som handler om DNK. Kongen er ikke lenger kirkens overhode. Kirken skal nå selv utnevne sine biskoper. Kirkemøtet er DNK sitt øverste organ.

Kilde: Avisen Vårt Land. 

 

.